DU BETYR NOE

Ingvild og Julie hadde fingerdukkespill på sist familiemøte

På spisestuebordet vårt har vi en inspirasjonskalender. Den inneholder små tekster skrevet av Ragnhild Bakke Waale. Dagens ord er:
Ha tro på at du er noe,
at du kan noe,
at du betyr noe.
Gud har tro på deg.

Nesten hver tirsdagskveld samles vi norske utsendinger til misjonærmøte. Der deler vi guds ord, synger og ber sammen. En gang i måneden har vi også familiemøte hvor barna er med. Å ha et åndelig fellesskap sammen er berikende og strykende. Tirsdag denne uken lyttet vi til en tale fra misjonssalen i Oslo. Der var det snakk om hvilke fortellinger en forteller om sitt eget liv, og hvilke fortellinger en forteller om Gud. Om evangelisering i ord og handlinger. Det ligger mye evangelisering i diakonalt arbeid. Det å se sin neste. Gi en utstrakt hånd, bidra med veiledning og opplæring. Som dagens ord fra Ragnhild forteller oss: Du kan noe. Alle kan noe. Sammen utfyller vi hverandre, også i et misjonærfellesskap. Noen er gode på noe, og andre bedre på andre områder. Det er viktig å ha tro på at en kan. Gud tror på oss. Jeg føler meg ofte hjelpeløs midt i språktimene her nå. Føler jeg lærer sakte og lurer på om jeg noen gang kommer til å lære så mye spansk at jeg faktisk kan gjøre noe- Men Gud har tro på meg, tro på oss. Styrker og oppmuntrer. Så betyr vi allerde noe bare ved at vi er tilstede i Bolivia. Vi viser at vi ønsker å lære for å hjelpe. Hjelpe i ord og handlinger.

Ting skjer…!

Tre veker sidan førre innlegg… Dagane flyg og ting skjer! Livet i Cochabamba er ikkje jedeleg. August har gått med til «å få orden» på kvardagslivet. Det meste har gått etter planen så langt. Ingvild og Sindre er godt i gong på den norske skulen. Simen byrja på ein av dei amerikanske skulane, men etter nokre veker valde me å avslutta det prosjektet. Opplegget var langt frå ein norsk skulekvardag. Utfordringar med språk (Simen kan ikkje spansk, og mange viktige personar i skulekvardagen kunne ikkje engelsk) var og medverkande. Me er alle nøgd med at Simen no får gå på språkskule og bli kjent med landet, kulturen og vårt arbeid. Til neste haust ventar vidaregåande i Norge, men før det skal mykje opplevast og lærast!Skule og språkopplæring fyller sjølvsagt store delar av kvardagen, men i helgene har me fått med oss litt andre opplevingar. For halvanna veke sidan var Sindre og meg med på tur til fjellet Tunari (5030 moh).  Det var språkskulen til Simen (og alle kollegane våre utanom oss….) som arrangerte turen. Me fekk ein flott tur, men snøvær og kulde hindra oss i å koma heilt opp til toppen den dagen. Nokre studentar frå Universitetet i Bergen var med på turen, og Sindre likte godt å treffa fleire nye som snakka norsk 🙂

I helga opplevde me vår første BILFRIE dag i Bolivia. Fire dagar i året har myndigheitene vedteke at vegane berre skal vera opne for fotgjengarar og sykkelistar, pluss ein og annan mopedist. Det var ein heilt spesiell dag med friskare luft enn vanleg. Barn og vaksne sykla, smilte, spela fotball i vegbana og hadde piknikk på dei grønne midtrabattane på hovudvegane. Fantastisk at noko slikt kan gjennomførast. Skulle likt å sjå den regjerninga i Norge som våga å innføra fire dagar bilforbud over heila landet for miljøet si skuld…! Kanskje ein kampsak for Erna og Knut Arild til neste haust?

Kvar søndag deltek me på gudsteneste i ei av kyrkjene til den lutherske kyrkja som NLM samarbeidar med her i landet. Sjølv om me langt ifrå forstår så mykje av song og tale, så er kjensla av fellesskap viktigast. På den bilfrie søndagen gikk me til den næraste av dei tre kyrkjene og fekk med oss gudsteneste, påfølgjande felles middag og sportslege aktivitetar for heile familien i den bilfrie gata utanfor.

Dykkar i tenesta! Arnfinn